Fra: Håvard Pedersen Sendt: fredag 14. mai 2021 18:52 Til: Groruddalen Historielag; post@historielaget-gkn.no; sognhistorielag@gmail.com; Tor Olsen; Lillomarkas Venner; webmaster@ostmarkasvenner.no; historielaget@sorkedalen.no; clemens@saers.com; thor-alf@online.no; histlag@online.no; Stein Øberg; styret@sondreaker.no; emilie.oof@friluftsrad.no; info.oslo@dnt.no; Naturvernforbundet I. Groruddalen; NOA Kopi: Kim Steinar Kjærner-Strømberg; tore.faller@ude.oslo.kommune.no Faller; Dan Brovold (danbrovo@online.no); Ståle Pinslie; Øystein Skjær Kolseth Emne: Kulturminnene i Oslos bynære skoger, - en bekymring. Til: Groruddalen Historielag, Historielaget Grefsen, Kjelsås og Nydalen, Sogn kultur- og historielag, Maridalens Venner, Lillomarkas Venner, Østmarkas Venner, Sørkedalen Historielag, Vestre Aker Historielag Hellerud Historielag, Østensjø Historielag, Fellesrådet for Historielagene, Søndre Aker Historielag, Oslo og Omland Friluftsråd, DNT Oslo, Naturvernforbundet Oslo og Akershus og Naturvernforbundet Groruddalen Hei. Skriver til dere på bakgrunn av en stor bekymring, - en bekymring jeg tror flere av dere deler, og som jeg vet Fellesrådet for Historielagene jobber med, nemlig Byantikvarens mangel på ressurser til å følge opp kulturminner og kulturminneregistrering innenfor markagrensa i Oslo Kommune. I deler av marka har frivillige skaffet seg kunnskap om-, og nedlagt et betydelig arbeide i å registrere kulturminner og gamle ferdselsveier. Det viser seg at kulturminnene befinner seg i et langt større antall enn det man tidligere har ant, og det gjelder også kulturminner eldre en Reformasjonen, og som dermed er automatisk fredet. Det har nok pågått langt mer innover i Oslos bymark i førhistorisk tid enn det man er klar over, og er dermed også viktige elementer i byens historie. Vi finner både et stort utvalg både av typiske utmarks-kulturminner (eksempelvis fangstanlegg og kullgroper), og kulturminner direkte tilknyttet utviklingen av Oslo by (eksempelvis steinbrudd og gamle ferdselsveier). Men vi har to store utfordringer: På den ene siden de store skadene store tunge skogsmaskiner, stadig utvidelser av anlegg for idrett og friluftsliv, stor markslitasje av stadig økende bruk av marka og ulovlig og uvettig bruk av metalldetektorer kan påføre uerstattelige kulturminner., Og på den andre siden Byantikvarens store ressursmangel til sikre kulturminnene og finne de som ennå ikke er oppdaget. Dessverre er nok allerede mange både viktige og freda kulturminner gått tapt. Kulturminnenes faktiske betydning er nok også kraftig undervurdert i en del kretser rett og slett fordi mange ikke vet hvilken historiefortellende skatter marka vår byr på. Erfaringen er samtidig den at når folk kjenner til kulturminnene og deres historie, så skaper de interesse og gir en tur i marka en ekstra dimensjon. Jeg skal gi et par eksempler: I LiIlomarka, hvor det har vært omfattende (frivillig) kartlegging av kulturminner, så planlegger Lillomarka O-lag å lage et eget o-kart med kulturminnene inntegnet fordi de antar at mange vil finne det mer spennende å finne kulturminnene enn de tradisjonelle tur- orienteringspostene. Og svært viktig: I min tjenestetid som oppsynsmann i Oslo Kommunes skoger var en prioritert oppgave å ha med skoleklasser på undervisningsturer i marka. Jeg fant snart ut at kulturminnene og deres historie fenget langt mer enn naturfag. Jeg fikk mange tilbakemeldinger på barn som etter turen tok med foreldrene på samme tur for å vise fram og gjenfortelle mine beretninger om kulturminnene. Eksempelvis å vise fram mestertyven Ole Høilands gjemmested hadde langt mer appell for en tur i skogen enn å fortelle at man har lært forskjellene på gran og furu. Med en by som nærmer seg 700.000 innbyggere har dermed kulturminnene et betydelig formidlingspotensiale, men da må de også finnes, registreres, sikres, deres historie gjøres kjent og i en del tilfeller vedlikeholdes eller restaureres. I visse områder ligger kulturminnene så tett at hele områder bør vernes som kulturminneområder. I visse områder har sannsynlig aktiviteten tilbake til jern- og middelalderen vært så høy at områdene bør undersøkes grundig av arkeologer i samarbeid med seriøse metalldetektorister. I flere områder er det registret påfallende få kulturminner, noe som trolig skyldes at frivillige og kyndige ikke har vært der. (Et påfallende eksempel er Maridalen hvor østsiden har usedvanlig stor tetthet av registrerte kulturminner mens vestsida er tilsvarende "fattig".) Som kjent fastsettes Byantikvarens budsjetter av Bystyret. Inngangen til styrking av innsatsen i marka ligger derfor hos byens politikere, - de må gjøres kjent med - og forstå situasjonen. Jeg skriver og sender dere denne mailen med spørsmålet om hva kan vi som historielag og markaorganisasjoner (sammen) gjøre for å sikre økt offentlig innsats for kulturminnene i marka? Jeg skriver også for å høre litt om hvilke tanker og erfaringer dere andre måtte ha, og hva som eventuelt allerede pågår av lobby rundt om i dette henseende og hvilke eventuelle "inngangsporter" til byens politikere. noen av dere måtte ha. Med vennlig hilsen Håvard Pedersen Årvollveien 55, 0590 Oslo Tlf 916 60 026 (Og for dere som ikke kjenner meg fra før: Ansatt i Oslo kommunes skoger 1974 - 2018, styremedlem i Lillomarkas Venner, aktivt medlem av Groruddalen Historielag. Utarbeidet kulturminneoversikter for Oslodelen av Lillomarka, og Maridalen øst. Har jevnlig kontakt merd Byantikvaren ved Silje Hauge om nye kulturminnefunn i marka.)